vi med proteser

jeg har faktisk tatt et stort valg, eller noe som føles som er stor valg for meg.. 
og det er faktisk å stå litt mer frem, og ikke være flau over at jeg er faktisk en av alle andre
som bruker proteser. jeg mangler faktisk en del av kroppen min. 
og hvorfor skal jeg være så flau over det? 

hvorfor er jeg så flau over noe som kan være så naturlig? hvorfor gjemmer jeg meg bak håret mitt for at det skal synes minst mulig?

jeg er faktisk født sånn, jeg er ikke alene med å mangle et øye, eller et kroppsdel. 
et øye er like stor del av kroppen som en arm eller et bein.. 
jeg ser halvparten av det andre ser rundt seg. 



synet mitt gjør meg klomsete, det gjør meg skvetten for ting som plutselig sto ved sidenav meg, som jeg ikke så.. 
folk ler av meg " så du serriøst ikke at jeg sto rett ved sidenav ? " 

noen venner av meg liker å stelle seg ved sidenav, og peke med fingeren ved øyet, og kan stå der i 2 minutter med fingeren rett oppi øyet..
og jeg legger ikke merke til det, frem til jeg skal snu meg mot personen og hopper til, for oj, der var den fingeren ja... ehee.. 
også ler vi.. lol 

jeg dulter borti ting, jeg klarer ikke å se dybde, jeg klarer ikke å beregne hvor langt unna ting egentlig er.. 
jeg kan gå på bok hylla, fordi jeg beregner feil og ikke så den på min venstre side... så jeg ender ganske ofte med blåmerker her og der.. 
og det hjelper ikke at jeg får lett blåmerker heller! 
 

anway, ved å stå frem, så har jeg laget en gruppe på facebook " vi med proteser og pårørende " og håper gjerne at du deler videre på fb. 
evt om du kjenner en som har en protese, om det er snakk om et helt bein, øye, fot, finger, tunge.. u name it.. 
tips personen om siden. slik at folk som har en protese faktisk kan komme i kontakt med andre, og vite at man ikke er alene i verden, som man ofte kan føle seg.



vær stolt over den du er, vær stolt over at du er du <3 


Comments

legg igjen en kommentar til innlegget mitt!